Frisbeegolf

Frisbeegolf har mye til felles med vanlig golf, bortsett fra at spillerne bruker en frisbee i stedet for en ball og køller. Sporten ble startet på 70-tallet, og som i vanlig golf skal spillerne fullføre hvert hull på færrest antall forsøk. Golfdisken blir kastet fra tee, og hullet er som regel en metallkurv. Spillerne må kaste frisbeen fra der den lander, og prøve å komme seg nærmere hullet for hvert kast. Trær, busker og terrengendringer er med på å vanskeliggjøre spillet, og gjøre det mer utfordrende. Til slutt skal spilleren kaste frisbeen i kurven. Banene består av 9 eller 18 hull.

Frisbeegolf passer for folk i alle aldre, og det er en rimelig sport. Frisbeen som brukes til frisbeegolf er mindre, tyngre og hardere enn en vanlig frisbee. Man bruker flere forskjellige disker, som har ulike egenskaper. Spillerne har også egne puttere, som er spesielt egnet til å kaste mot kurven. Kurven står på en metallkonstruksjon, og har kjettinger hengende over. Kjettingene bremser frisbeen, slik at den faller ned i kurven. De større turneringene i frisbeegolf organiseres av PDGA. I tillegg til å arrangere turneringer, jobber PDGA også for å øke interessen for sporten. Frisbeegolf er allerede en av de raskest voksende idrettene i verden.

Frisbeegolf er en enkel of folkelig sport som alle kan holde på med. Alle baner er i offentlig eie, så de er gratis å bruke og åpne for alle. De offisielle banene har mål av metall, der selve hullet består av metallstenger og kjetting. Det er også mulig å lage sine egne mål av søppelkasser og andre lignende faste ting.